INTERVJU
Intervju er en samtale mellom en journalist og intervjuobjektet, hvor journalisten spør personen om en sak. Enten om personen selv eller om meningene til personen. Det er to forskjellige måter å intervjue en person på; saksintervju og portrettintervju. Saksintervju er en utspørring av en person om en bestemt sak for å få flere opplysninger. Et portrettintervju skal gjøre oss mer kjent med personen. Gjennom sine svar skal intervjuobjektet gi av seg selv og la oss få et inntrykk av tanker, interesser, personlighet, etc. (Intervju kan også bety forhør, spørreundersøkelse eller jobbeintervju).
ANMELDELSE
En anmeldelse er en presentasjon og gir en kritisk og helhetlig vurdering av for eksempel bøker, filmer, konserter, utstillinger etc. En anmeldelse inneholder ofte et referat av det det gjelder, og en mening som støttes opp av argumenter.
I moderne media kan vi også anmeldelseskonseptet på andre områder, for eksempel til vurdering av politikk og politikere, eller restauranter og spisesteder hvor spisesteder får «stjerner» for hvor bra mat og service de har.
I moderne media kan vi også anmeldelseskonseptet på andre områder, for eksempel til vurdering av politikk og politikere, eller restauranter og spisesteder hvor spisesteder får «stjerner» for hvor bra mat og service de har.
LESERBREV
Mange skriver leserinnlegg i aviser og på nett. De har som oftest en argumenterende tekst og gir utrykk for personlige oppfatninger om en sak. Innlegget bør kun handle om én problemstilling. Det må være kort, gå rett på sak og ha et enkelt språk.
Leserbrevet kan bygges opp på denne måten
- en beskrivelse av situasjonen
- en beskrivelse av problemet
- skriverens forslag til en løsning
- konsekvenser av denne løsningen
Leserbrevet kan også ha en mer litterær form, for eksempel et dikt, en prolog, etc. På nett er ofte innlegget bare noen få setninger som en kommentar til en aktuell sak eller artikkel.
(Omvendt pyramide)
Dette er den tradisjonelle måten å skrive en nyhetsartikkel på. Det viktigste i saken kommer først. Deretter skrives stoffet med fallende nyhetsverdi.
Kommoden
Denne modellen er fin når historien består av flere delemner. Dersom fortellingen blir for land, kan en av skuffene fjernes uten at hovedbudskapet forandres.
På samme måte kan en forlenge historien ved å sette inn en ny skuff. I innledningen bør poenget komme først, i de andre boksene til slutt.
På samme måte kan en forlenge historien ved å sette inn en ny skuff. I innledningen bør poenget komme først, i de andre boksene til slutt.
Sirkelen
Først lar journalisten oss bli kjent med en eller flere personer som har noe med saken å gjøre. Dette skjer ofte gjennom en scene.
Så presenterer hun problemet for oss og går igjennom bakgrunnen for det som har skjedd. Deretter presenterer hun handlingen, den som har skjedd.
Til slutt skriver hun sin egen analyse; Hvilke følger kan det som har skjedd få for partene i saken, og for og alle? Dette kan hun vise med eksempler hvor for eksempel personen fra innledningen er med.
Denne modellen brukes ofte i nyhetsinnslag i fjernsynet.
Først lar journalisten oss bli kjent med en eller flere personer som har noe med saken å gjøre. Dette skjer ofte gjennom en scene.
Så presenterer hun problemet for oss og går igjennom bakgrunnen for det som har skjedd. Deretter presenterer hun handlingen, den som har skjedd.
Til slutt skriver hun sin egen analyse; Hvilke følger kan det som har skjedd få for partene i saken, og for og alle? Dette kan hun vise med eksempler hvor for eksempel personen fra innledningen er med.
Denne modellen brukes ofte i nyhetsinnslag i fjernsynet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar