Ungdommens medievaner

De mest brukte medievaner ungdommen har er radio, tv, musikk, Internett og mobil. De siste årene har det blitt mest bruk av Internett fordi ungdommer har masse å styre med og da blir det naturlig å snakke med venner og bekjente via facebook, twitter eller skype. De har ikke tid til skole, jobb og fritidsaktiviteter samtidig som de skal ha tid til vennene sine og da er jo i hvert fall facebook en fin måte å kommunisere på. Det er jo ikke lett å få til planer med venner når de fleste har skole, jobb og aktiviteter til forskjellige tider og dager.

Forskjellen på medievaner hos unge og hos voksne er at unge bruker for eksempel pc-en til mer enn hva voksne gjør. Mange voksne lærer jo mye om data via barna sine, så de unge får som oftest de voksne til å bruke media mer når det gjelder data.

Det har blitt mer bruk av pc etter at pc-ordningen har blitt innført. De fleste som går på videregående skoler bruker pc-en under nesten hele skoledagen til enten å jobbe med skoleoppgaver eller personlig bruk. Så etter denne innføringen skjedde, bruker ungdommer mer tid til bruk av pc.

Før var det mest bruk av radio og aviser, men nå har TV og PC tatt over plassene til disse to mediene som var populære før. De fleste aviser har lagt ut avisene sine på nett, men de holder igjen noe fakta så de ikke skal gå konkurs og miste avisutgaven på papir.

Journalistsjangere & skrivemodeller

INTERVJU

Intervju er en samtale mellom en journalist og intervjuobjektet, hvor journalisten spør personen om en sak. Enten om personen selv eller om meningene til personen. Det er to forskjellige måter å intervjue en person på; saksintervju og portrettintervju. Saksintervju er en utspørring av en person om en bestemt  sak for å få flere opplysninger. Et portrettintervju skal gjøre oss mer kjent med personen. Gjennom sine svar skal intervjuobjektet gi av seg selv og la oss få et inntrykk av tanker, interesser, personlighet, etc. (Intervju kan også bety forhør, spørreundersøkelse eller jobbeintervju).

ANMELDELSE

En anmeldelse er en presentasjon og gir en kritisk og helhetlig vurdering av for eksempel bøker, filmer, konserter, utstillinger etc. En anmeldelse inneholder ofte et referat av det det gjelder, og en mening som støttes opp av argumenter.
I moderne media kan vi også anmeldelseskonseptet på andre områder, for eksempel til vurdering av politikk og politikere, eller restauranter og spisesteder hvor spisesteder får «stjerner» for hvor bra mat og service de har.

LESERBREV

Mange skriver leserinnlegg i aviser og på nett. De har som oftest en argumenterende tekst og gir utrykk for personlige oppfatninger om en sak. Innlegget bør kun handle om én problemstilling. Det må være kort, gå rett på sak og ha et enkelt språk.
Leserbrevet kan bygges opp på denne måten
- en beskrivelse av situasjonen
- en beskrivelse av problemet
- skriverens forslag til en løsning
- konsekvenser av denne løsningen
Leserbrevet kan også ha en mer litterær form, for eksempel et dikt, en prolog, etc. På nett er ofte innlegget bare noen få setninger som en kommentar til en aktuell sak eller artikkel.

Nyhetstrekanten
(Omvendt pyramide)
Dette er den tradisjonelle måten å skrive en nyhetsartikkel på. Det viktigste i saken kommer først. Deretter skrives stoffet med fallende nyhetsverdi.

Kommoden

Denne modellen er fin når historien består av flere delemner. Dersom fortellingen blir for land, kan en av skuffene fjernes uten at hovedbudskapet forandres.
På samme måte kan en forlenge historien ved å sette inn en ny skuff. I innledningen bør poenget komme først, i de andre boksene til slutt.

Sirkelen
Først lar journalisten oss bli kjent med en eller flere personer som har noe med saken å gjøre. Dette skjer ofte gjennom en scene.
Så presenterer hun problemet for oss og går igjennom bakgrunnen for det som har skjedd. Deretter presenterer hun handlingen, den som har skjedd.
Til slutt skriver hun sin egen analyse; Hvilke følger kan det som har skjedd få for partene i saken, og for og alle? Dette kan hun vise med eksempler hvor for eksempel personen fra innledningen er med.
Denne modellen brukes ofte i nyhetsinnslag i fjernsynet.

Analyse av NRK og TV2

Jeg har fått i oppgave og analysere to ulike nyhetssendinger fra to forskjellige fjernsynkanaler. Vi brukte TV2 og NRK.
TV2 hadde ikke like mange korte meldinger som NRK, men i starten hadde de noen korte meldinger om hva de skulle snakke om. De hadde flere lange innslag som handlet om kriminalitet, naturkatastrofer, ulykker og politikk. De hadde også litt om underholdning hvor de snakket om den nye hollywoodfilmen "The Thing" hvor norske skuespillere har fått en rolle i. 

TV2 hadde 4 nyhetsinnslag som handlet om utenriksnyheter, mens NRK hadde 7 innslag. NRK har derfor en dypere nyhetsdekning av utenrikssaker. NRK er også litt sterkere på kulturbiten, siden de hadde flere saker som handlet om akkurat dette. TV2 setter seg heller inn i enkelte saker og derfor vil de ha mer informasjon om de, mens NRK viser litt om alle sakene. 

De lengste reportasjene de begge hadde var om voldtektene i Oslo og om den nye boken til rockeren Åge Aleksandersen. 

Jeg syntes TV2 var og er den beste nyhets-kanalen fordi den er mest oversiktlig i forhold til NRK. Det er fordi NRK har nyheter om så mye som ikke er like interessant, mens TV2 legger vekt på det de syntes er "viktigst" og setter nyheter litt opp mot hverandre og fordyper seg litt i dem. Og da mener jeg at nyhetene blir mer oversiktlig og at man får mer ut av dem.

Mitt første møte med mediefaget

Den første timen med medie- og infomasjonskunnskap var den 26. august. Da var det sånn "bli kjent" time. Vi skulle lære navnene til alle i klassen, også skulle vi vi bedre kjent med enkelte. Vi skulle velge to stykker vi ikke kjente så mye fra før av og snakke sammen i ett kvarter, og komme litt nærmere de personene.
Jeg gikk med Mari og Andrea, og syntes det var veldig koselig! Klassen virka som en fin klasse og jeg var veldig fornøyd med læreren, Jan-Arve.