Filmproduksjon

Denne gangen har vi fått i oppgave å lage en kortfilm av et storyboard som vi har satt sammen selv ut i fra en histore vi ble tildelt. Den måtte filmes i flere tagninger, så det ble mange klipp som skulle passe bra sammen, slik at det skulle se bra ut på kortfilmen. Vi måtte også filme i forskjellige vinkler etter hva som stod på hver tagning på storyboarden. For eksempel om det skulle filmes halvnært, ultranært, halvtotal, osv.…

Vi måtte også komme med litt egne ideer, noe jeg mener vi klarte godt. Starten av kortfilmen begynner bra, men etter hvert blir det veldig mørkt og man ser ikke helt hva som skjer. Heldigvis mister man ikke poenget med innholdet selv om den er mørk.

Den orginale kortfilmen handler om en ung kvinne som skal ta en dusj, men blir overvåket av en mann som ser igjennom nøkkelhullet. Når hun står i dusjen kommer mannen mot henne og knivstikker henne i magen slik at hun faller i badekaret. På slutten ser du blodet renne ned i avløpet.

Slutten på vår kortfilm er litt annerledes. Vi prøvde på å få det til å se ut som om mannen hadde tatt bilder av dama etter å ha drept henne, og vasket bort sporene sine etter han hadde fjernet liket.

Som sagt var det veldig dårlig lys på badet, så kortfilmen ble veldig mørk. Hele scenen skjer på badet på storyboardet, så vi måtte filme på badet, og gjøre det beste ut av det. Siden det tok sin tid å samle alle tre for og filme det, var det ikke lett å få samlet alle igjen for og filme på nytt siden det ble så mørkt. Jeg syntes jeg klarte å redigere kortfilmen ganske bra ut i fra hva jeg hadde å jobbe med.

Jeg er ingen ekspert på å redigere filmer i Movie Maker, men syntes jeg klarte å løse oppgaven bra. Jeg har jobbet med Movie Maker ett par ganger før, så jeg vet litt om hvordan det fungerer, men lærte noe nytt denne gangen også. Det eneste jeg har brukt programmet til før er å sette sammen bilder med opptak, så det ble en utfordring å redigere flere tagninger og klippe bort det som ikke passet. Jeg brukte en del tid på å finne ut hvordan jeg skulle fjerne lyden på kortfilmen for å sette inn musikk isteden, og jeg fikk det til, til slutt.  Hadde det vært mulig ville jeg filmet alle tagningene på nytt, fordi da hadde kortfilmen blitt mye bedre enn det den ble.

Her er kortfilmen: (veldig dårlig lys)

Norsk filmhistorie under 2. verdenskrig

Vi har fått i oppgave å skrive et blogginnlegg om norsk filmhistorie fra begynnelsen til den dag i dag. Jeg har valgt å skrive om norsk filmhistorie under 2. verdenskrig og hvordan det var da. I april 1940 tok Tyskland kontroll over Norge og da ble det bestemt at filmproduksjonen skulle økes. Under de fem årene okkupasjonen varte var det 600 langfilmer som fikk premiere, og halvparten av disse langfilmene ble laget i Tyskland.Januar 1941 ble Leif Sinding (som var en nordmann) direktør for nyopprettede Statens Filmdirektorat som var en del av kultur og folkeopplysningsdepartementet. Han flyttet all spillefilmproduksjon til de private produksjonsselskapene i 1941 som førte til at filmdirektoratet reduserte antall produksjonsselskaper. 30. april 1941 ble en "Forordning om kinematografbilder" vedtatt, noe som ga States Filmdirektorat full kontroll over kinodrift, distribusjon, og produksjon. Norsk Film AS ble preget av store forandringer i 1941. All spillefilmproduksjon ble fra da av overført til de private produksjonsselskapene, og Norsk Film måtte under resten av okkupasjonstiden produsere korte ukerevyer (varte i ca. 10 min), kulturfilmer og andre propagandafilmer for okkupasjonsmakten.Det var et sterkt ønske fra NS-hold om å endre den norske filmbransjen. Den politiske kontrollen ble skjerpet og Norge fikk det første forsøket på en sterk statlig styring av filmpolitikken. Store deler av finansieringsmulighetene og et økonomisk overskudd  dannet grunnlaget for etterkrigstidens statlige engasjement i den norske filmproduksjonen. Fra høsten i 1943 var ikke interessen for norske filmer stor, og i de siste månedene under krigen hadde ingen norske spillefilmer premiere. Ukerevyene fortsatte  fremvisninger på kino, men det var nyhetsfilmene som skulle prege den norske  filmproduksjonen. Nyhetsfilmene ble vist fram til 1963, men interessen for filmene ble mindre på grunn av fjernsynet. Etterkrigsfilmene handlet ikke bare om motstandsarbeid og krigen. Tancred Ibsen mente at Norge trengte en "crazy-komedie" etter krigens tunge år, men denne sjangeren var ikke så populær blant publikum med en gang. Staten begynte å engasjere seg i norsk film i 1948 etter stortingsproposisjonen "Om ymse filmtiltak". States filmsentral var i lyset fra høsten i 1948 med utleie av fil til skolen og frivillige organisasjoner. I tillegg ga staten Norsk Film AS økonomisk støtte ved å være aksjeeier. Filmavisen ble også overført til Norsk Film AS.

 

Ett bilde sier mer enn tusen ord

Dette bildet er tatt av Tommy Ellingsen. Det er tatt ved Sundvollen hotell i forbindelse med terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. På bildet ser du Jens Stoltenberg som sørger, men samtidig trøster Eskil Pedersen (AUF-leder). Bildet viser et sterkt uttrykk av Jens Stoltenberg, og siden bildet er i svart-hvit blir kontrastene og utrykket sterkere. Man ser lettere utrykket til Stoltenberg også, siden det stikker seg fram blant svartnyansen rundt han. Bildet er tatt i «det gylne snitt» noe som gjør at vi fokuserer på Stoltenberg og Pedersen ved første øyekast.

Bildet viser folk som er triste og sørgende over det grusomme terrorangrepet som skjedde på Utøya 22. juli, men også at det gjorde oss sterkere og at vi står mer sammen. Det ble også kåret til «Årets bilde», fordi bildet symboliserer en så sterk hendelse.

Dette bilde er tatt i halvtotal, siden vi ikke ser hele omgivelsen og hvor de befinner seg. Siden det er redigert slik at det er svart-hvit istedenfor farger blir det mer dybde i bildet. Pluss at det er fokus på Stoltenberg og Pedersen, mens det er mer bløtfokus på menneskene rundt og bak dem. Dette er virkemidler som gjør at vi lettere fokuserer på dem først og ikke det rundt dem.

Bildet ble tatt for å symbolisere dagen hvor denne hendelsen skjedde, og hvordan folket taklet det. Dette er et veldig bra bilde, og fotografen fikk virkelig tatt bildet i den riktige stunden. Det som gjør bildet veldig sterkt for meg er at det ikke er et «iscenesatt» bilde, men er bilde som faktisk gir Stoltenbergs fulle og virkelige utrykk og reaksjon for akkurat det øyeblikket. Jeg liker også at det er tatt i «det gylne snitt», og er halvtotalt og til slutt; er svart-hvit. Det er fordi det gir en større betydning for meg, enn om det hadde vært i farger og et heltotal bilde uten «det gylne snitt». Man får ikke like mye dybde i bilde og heller ikke like mange følelser. Jeg forbinder dette bilde med sorg, smerte, død, og ikke minst; styrke. Og om man vet bakgrunnen for dette bildet (noe jeg tror de fleste gjør) kan man skjønne hva det symboliserer.  

Lage en nettavis

Vi i medieklassen har laget en nettavis som har mye å tilby for ungdommer (alt  fra mote til spilleavhengighet). Vi har holdt på en liten stund med denne nettavisen, men selve oppgaven var ikke så vanskelig etter min mening. Det som var vanskligst var å finne ut et tema som man ville skrive om.
Vi var delt inn i 6 forskjellige redaksjoner som hadde forskjellige oppgaver og gjøre til denne nettsavisen. De 6 redaksjonene var:

• Nyhetsredaksjonen
• Kulturredaksjonen
• Litt av hvert redaksjonen
• Designredaksjonen
• Fotoredaksjonen
• Sportsredaksjonen 

Jeg var i redaksjonen "litt av hvert" hvor vi stod ganske fritt for hva vi kunne skrive om. Jeg syntes denne oppgaven var morsom fordi det var noe annerledes enn vi har gjort før og jeg liker å gjøre nye ting.
Noen redaksjoner hadde mer å gjøre enn andre, men jeg syntes alle klarte å gjøre det de skulle gjøre veldig bra og at det ble en bra nettavis.

For å se nettsiden vi har laget kan du gå inn på denne linken:
https://sites.google.com/site/medieposten/nyheter

Ungdommens medievaner

De mest brukte medievaner ungdommen har er radio, tv, musikk, Internett og mobil. De siste årene har det blitt mest bruk av Internett fordi ungdommer har masse å styre med og da blir det naturlig å snakke med venner og bekjente via facebook, twitter eller skype. De har ikke tid til skole, jobb og fritidsaktiviteter samtidig som de skal ha tid til vennene sine og da er jo i hvert fall facebook en fin måte å kommunisere på. Det er jo ikke lett å få til planer med venner når de fleste har skole, jobb og aktiviteter til forskjellige tider og dager.

Forskjellen på medievaner hos unge og hos voksne er at unge bruker for eksempel pc-en til mer enn hva voksne gjør. Mange voksne lærer jo mye om data via barna sine, så de unge får som oftest de voksne til å bruke media mer når det gjelder data.

Det har blitt mer bruk av pc etter at pc-ordningen har blitt innført. De fleste som går på videregående skoler bruker pc-en under nesten hele skoledagen til enten å jobbe med skoleoppgaver eller personlig bruk. Så etter denne innføringen skjedde, bruker ungdommer mer tid til bruk av pc.

Før var det mest bruk av radio og aviser, men nå har TV og PC tatt over plassene til disse to mediene som var populære før. De fleste aviser har lagt ut avisene sine på nett, men de holder igjen noe fakta så de ikke skal gå konkurs og miste avisutgaven på papir.

Journalistsjangere & skrivemodeller

INTERVJU

Intervju er en samtale mellom en journalist og intervjuobjektet, hvor journalisten spør personen om en sak. Enten om personen selv eller om meningene til personen. Det er to forskjellige måter å intervjue en person på; saksintervju og portrettintervju. Saksintervju er en utspørring av en person om en bestemt  sak for å få flere opplysninger. Et portrettintervju skal gjøre oss mer kjent med personen. Gjennom sine svar skal intervjuobjektet gi av seg selv og la oss få et inntrykk av tanker, interesser, personlighet, etc. (Intervju kan også bety forhør, spørreundersøkelse eller jobbeintervju).

ANMELDELSE

En anmeldelse er en presentasjon og gir en kritisk og helhetlig vurdering av for eksempel bøker, filmer, konserter, utstillinger etc. En anmeldelse inneholder ofte et referat av det det gjelder, og en mening som støttes opp av argumenter.
I moderne media kan vi også anmeldelseskonseptet på andre områder, for eksempel til vurdering av politikk og politikere, eller restauranter og spisesteder hvor spisesteder får «stjerner» for hvor bra mat og service de har.

LESERBREV

Mange skriver leserinnlegg i aviser og på nett. De har som oftest en argumenterende tekst og gir utrykk for personlige oppfatninger om en sak. Innlegget bør kun handle om én problemstilling. Det må være kort, gå rett på sak og ha et enkelt språk.
Leserbrevet kan bygges opp på denne måten
- en beskrivelse av situasjonen
- en beskrivelse av problemet
- skriverens forslag til en løsning
- konsekvenser av denne løsningen
Leserbrevet kan også ha en mer litterær form, for eksempel et dikt, en prolog, etc. På nett er ofte innlegget bare noen få setninger som en kommentar til en aktuell sak eller artikkel.

Nyhetstrekanten
(Omvendt pyramide)
Dette er den tradisjonelle måten å skrive en nyhetsartikkel på. Det viktigste i saken kommer først. Deretter skrives stoffet med fallende nyhetsverdi.

Kommoden

Denne modellen er fin når historien består av flere delemner. Dersom fortellingen blir for land, kan en av skuffene fjernes uten at hovedbudskapet forandres.
På samme måte kan en forlenge historien ved å sette inn en ny skuff. I innledningen bør poenget komme først, i de andre boksene til slutt.

Sirkelen
Først lar journalisten oss bli kjent med en eller flere personer som har noe med saken å gjøre. Dette skjer ofte gjennom en scene.
Så presenterer hun problemet for oss og går igjennom bakgrunnen for det som har skjedd. Deretter presenterer hun handlingen, den som har skjedd.
Til slutt skriver hun sin egen analyse; Hvilke følger kan det som har skjedd få for partene i saken, og for og alle? Dette kan hun vise med eksempler hvor for eksempel personen fra innledningen er med.
Denne modellen brukes ofte i nyhetsinnslag i fjernsynet.

Analyse av NRK og TV2

Jeg har fått i oppgave og analysere to ulike nyhetssendinger fra to forskjellige fjernsynkanaler. Vi brukte TV2 og NRK.
TV2 hadde ikke like mange korte meldinger som NRK, men i starten hadde de noen korte meldinger om hva de skulle snakke om. De hadde flere lange innslag som handlet om kriminalitet, naturkatastrofer, ulykker og politikk. De hadde også litt om underholdning hvor de snakket om den nye hollywoodfilmen "The Thing" hvor norske skuespillere har fått en rolle i. 

TV2 hadde 4 nyhetsinnslag som handlet om utenriksnyheter, mens NRK hadde 7 innslag. NRK har derfor en dypere nyhetsdekning av utenrikssaker. NRK er også litt sterkere på kulturbiten, siden de hadde flere saker som handlet om akkurat dette. TV2 setter seg heller inn i enkelte saker og derfor vil de ha mer informasjon om de, mens NRK viser litt om alle sakene. 

De lengste reportasjene de begge hadde var om voldtektene i Oslo og om den nye boken til rockeren Åge Aleksandersen. 

Jeg syntes TV2 var og er den beste nyhets-kanalen fordi den er mest oversiktlig i forhold til NRK. Det er fordi NRK har nyheter om så mye som ikke er like interessant, mens TV2 legger vekt på det de syntes er "viktigst" og setter nyheter litt opp mot hverandre og fordyper seg litt i dem. Og da mener jeg at nyhetene blir mer oversiktlig og at man får mer ut av dem.