Filmproduksjon

Denne gangen har vi fått i oppgave å lage en kortfilm av et storyboard som vi har satt sammen selv ut i fra en histore vi ble tildelt. Den måtte filmes i flere tagninger, så det ble mange klipp som skulle passe bra sammen, slik at det skulle se bra ut på kortfilmen. Vi måtte også filme i forskjellige vinkler etter hva som stod på hver tagning på storyboarden. For eksempel om det skulle filmes halvnært, ultranært, halvtotal, osv.…

Vi måtte også komme med litt egne ideer, noe jeg mener vi klarte godt. Starten av kortfilmen begynner bra, men etter hvert blir det veldig mørkt og man ser ikke helt hva som skjer. Heldigvis mister man ikke poenget med innholdet selv om den er mørk.

Den orginale kortfilmen handler om en ung kvinne som skal ta en dusj, men blir overvåket av en mann som ser igjennom nøkkelhullet. Når hun står i dusjen kommer mannen mot henne og knivstikker henne i magen slik at hun faller i badekaret. På slutten ser du blodet renne ned i avløpet.

Slutten på vår kortfilm er litt annerledes. Vi prøvde på å få det til å se ut som om mannen hadde tatt bilder av dama etter å ha drept henne, og vasket bort sporene sine etter han hadde fjernet liket.

Som sagt var det veldig dårlig lys på badet, så kortfilmen ble veldig mørk. Hele scenen skjer på badet på storyboardet, så vi måtte filme på badet, og gjøre det beste ut av det. Siden det tok sin tid å samle alle tre for og filme det, var det ikke lett å få samlet alle igjen for og filme på nytt siden det ble så mørkt. Jeg syntes jeg klarte å redigere kortfilmen ganske bra ut i fra hva jeg hadde å jobbe med.

Jeg er ingen ekspert på å redigere filmer i Movie Maker, men syntes jeg klarte å løse oppgaven bra. Jeg har jobbet med Movie Maker ett par ganger før, så jeg vet litt om hvordan det fungerer, men lærte noe nytt denne gangen også. Det eneste jeg har brukt programmet til før er å sette sammen bilder med opptak, så det ble en utfordring å redigere flere tagninger og klippe bort det som ikke passet. Jeg brukte en del tid på å finne ut hvordan jeg skulle fjerne lyden på kortfilmen for å sette inn musikk isteden, og jeg fikk det til, til slutt.  Hadde det vært mulig ville jeg filmet alle tagningene på nytt, fordi da hadde kortfilmen blitt mye bedre enn det den ble.

Her er kortfilmen: (veldig dårlig lys)

Norsk filmhistorie under 2. verdenskrig

Vi har fått i oppgave å skrive et blogginnlegg om norsk filmhistorie fra begynnelsen til den dag i dag. Jeg har valgt å skrive om norsk filmhistorie under 2. verdenskrig og hvordan det var da. I april 1940 tok Tyskland kontroll over Norge og da ble det bestemt at filmproduksjonen skulle økes. Under de fem årene okkupasjonen varte var det 600 langfilmer som fikk premiere, og halvparten av disse langfilmene ble laget i Tyskland.Januar 1941 ble Leif Sinding (som var en nordmann) direktør for nyopprettede Statens Filmdirektorat som var en del av kultur og folkeopplysningsdepartementet. Han flyttet all spillefilmproduksjon til de private produksjonsselskapene i 1941 som førte til at filmdirektoratet reduserte antall produksjonsselskaper. 30. april 1941 ble en "Forordning om kinematografbilder" vedtatt, noe som ga States Filmdirektorat full kontroll over kinodrift, distribusjon, og produksjon. Norsk Film AS ble preget av store forandringer i 1941. All spillefilmproduksjon ble fra da av overført til de private produksjonsselskapene, og Norsk Film måtte under resten av okkupasjonstiden produsere korte ukerevyer (varte i ca. 10 min), kulturfilmer og andre propagandafilmer for okkupasjonsmakten.Det var et sterkt ønske fra NS-hold om å endre den norske filmbransjen. Den politiske kontrollen ble skjerpet og Norge fikk det første forsøket på en sterk statlig styring av filmpolitikken. Store deler av finansieringsmulighetene og et økonomisk overskudd  dannet grunnlaget for etterkrigstidens statlige engasjement i den norske filmproduksjonen. Fra høsten i 1943 var ikke interessen for norske filmer stor, og i de siste månedene under krigen hadde ingen norske spillefilmer premiere. Ukerevyene fortsatte  fremvisninger på kino, men det var nyhetsfilmene som skulle prege den norske  filmproduksjonen. Nyhetsfilmene ble vist fram til 1963, men interessen for filmene ble mindre på grunn av fjernsynet. Etterkrigsfilmene handlet ikke bare om motstandsarbeid og krigen. Tancred Ibsen mente at Norge trengte en "crazy-komedie" etter krigens tunge år, men denne sjangeren var ikke så populær blant publikum med en gang. Staten begynte å engasjere seg i norsk film i 1948 etter stortingsproposisjonen "Om ymse filmtiltak". States filmsentral var i lyset fra høsten i 1948 med utleie av fil til skolen og frivillige organisasjoner. I tillegg ga staten Norsk Film AS økonomisk støtte ved å være aksjeeier. Filmavisen ble også overført til Norsk Film AS.

 

Ett bilde sier mer enn tusen ord

Dette bildet er tatt av Tommy Ellingsen. Det er tatt ved Sundvollen hotell i forbindelse med terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. På bildet ser du Jens Stoltenberg som sørger, men samtidig trøster Eskil Pedersen (AUF-leder). Bildet viser et sterkt uttrykk av Jens Stoltenberg, og siden bildet er i svart-hvit blir kontrastene og utrykket sterkere. Man ser lettere utrykket til Stoltenberg også, siden det stikker seg fram blant svartnyansen rundt han. Bildet er tatt i «det gylne snitt» noe som gjør at vi fokuserer på Stoltenberg og Pedersen ved første øyekast.

Bildet viser folk som er triste og sørgende over det grusomme terrorangrepet som skjedde på Utøya 22. juli, men også at det gjorde oss sterkere og at vi står mer sammen. Det ble også kåret til «Årets bilde», fordi bildet symboliserer en så sterk hendelse.

Dette bilde er tatt i halvtotal, siden vi ikke ser hele omgivelsen og hvor de befinner seg. Siden det er redigert slik at det er svart-hvit istedenfor farger blir det mer dybde i bildet. Pluss at det er fokus på Stoltenberg og Pedersen, mens det er mer bløtfokus på menneskene rundt og bak dem. Dette er virkemidler som gjør at vi lettere fokuserer på dem først og ikke det rundt dem.

Bildet ble tatt for å symbolisere dagen hvor denne hendelsen skjedde, og hvordan folket taklet det. Dette er et veldig bra bilde, og fotografen fikk virkelig tatt bildet i den riktige stunden. Det som gjør bildet veldig sterkt for meg er at det ikke er et «iscenesatt» bilde, men er bilde som faktisk gir Stoltenbergs fulle og virkelige utrykk og reaksjon for akkurat det øyeblikket. Jeg liker også at det er tatt i «det gylne snitt», og er halvtotalt og til slutt; er svart-hvit. Det er fordi det gir en større betydning for meg, enn om det hadde vært i farger og et heltotal bilde uten «det gylne snitt». Man får ikke like mye dybde i bilde og heller ikke like mange følelser. Jeg forbinder dette bilde med sorg, smerte, død, og ikke minst; styrke. Og om man vet bakgrunnen for dette bildet (noe jeg tror de fleste gjør) kan man skjønne hva det symboliserer.  

Lage en nettavis

Vi i medieklassen har laget en nettavis som har mye å tilby for ungdommer (alt  fra mote til spilleavhengighet). Vi har holdt på en liten stund med denne nettavisen, men selve oppgaven var ikke så vanskelig etter min mening. Det som var vanskligst var å finne ut et tema som man ville skrive om.
Vi var delt inn i 6 forskjellige redaksjoner som hadde forskjellige oppgaver og gjøre til denne nettsavisen. De 6 redaksjonene var:

• Nyhetsredaksjonen
• Kulturredaksjonen
• Litt av hvert redaksjonen
• Designredaksjonen
• Fotoredaksjonen
• Sportsredaksjonen 

Jeg var i redaksjonen "litt av hvert" hvor vi stod ganske fritt for hva vi kunne skrive om. Jeg syntes denne oppgaven var morsom fordi det var noe annerledes enn vi har gjort før og jeg liker å gjøre nye ting.
Noen redaksjoner hadde mer å gjøre enn andre, men jeg syntes alle klarte å gjøre det de skulle gjøre veldig bra og at det ble en bra nettavis.

For å se nettsiden vi har laget kan du gå inn på denne linken:
https://sites.google.com/site/medieposten/nyheter